daysofsun

Jeg trenger å sette ord på ting. 
Følermeg så sinnsykt stressa. Hodet mitt bare svever avgårde. Ingenting er på riktig plass. Jeg klarer ikke å slappe av det minste. Jeg prøver å jobbe med oppgaven, men jeg klarer ikke. Det er helt fysisk umulig for meg å klare å sette meg ned å jobbe med det. Også blør jeg fra beinet.. (Men ikke nok.. ) Jeg vil bare legge meg ned, drite i alt, sove i 10 timer, også stå opp og gjøre akkurat det jeg selv har lyst til. Skulle ønske ingenting kunne stoppemeg fra å oppnå akkurat det jeg ville. Ikke penger, ikke det surrete hodet mitt, ikke konsentrasjonen, ikke lærere eller regler eller prøver. Jeg trenger å dra bort, langt bort. Kanskje alene, eller sammen med en god venninne jeg kan væremed over lengre tid uten å krangle eller stresse med. Jeg trenger å slappeav, jeg trenger å IKKE være alene, jeg trenger hjelp. Jeg trenger å plassere tankene mine på riktig plass. Jeg trenger å finne ut hva jeg vil med livet mitt, og jeg trenger å nyte russetiden til det fulleste, mens jeg enda har den, for den er snart over, og jeg får den aldri tilbake. (Med mindre jeg failer skikkelig i morra da, noe som faktisk er en ganske stor mulighet.)  Jeg VET at jeg ikke er dum. Jeg VET at jeg fint kunne klart 4 eller 5 på oppgaven i morra,men desverre kommer den jævla konsentrasjonen å fucker opp alt for meg. Faen.

Jeg har også en sinnsykt vond klump i magen, som er vond hver gang jeg svelger noe. Det er liksom ikke halsen,men lengre ned i magen, som når man prøver å svelge en utygget corn flakes. Det er ganske kjipt, men kanskje er det akkurat det jeg trenger for å få ett lite kick i riktig rettning? Blir jo bare feitere og feitere her jeg sitter, så.

Dobbelt faen.

Denne uka har gått sånn hallveis - minimalt med mat, og jeg har trent! Men det kunne vært enda mindre mat for min del.. Har vært salat det for det meste har gått i da, og to pizzastykker onsdag kveld. Det var også litt mat på skolen, og  en del ting som var unødvendig. Men jeg tok pille før alt jeg spiste, så jeg var flink! Jeg har også jobba litt, og brukt rokkeringen kanskje, 4 ganger. Eller 3, er ikke sikker, så jeg har gjort det.. sånn hallvei bra ihvertfall. Igår så sa jeg ja til å jobbe selv om jeg ikke hadde lyst, for da hadde jeg 4 timer hvor jeg ikke kom til å spise noe. Ganske sykt egentlig, men jeg kan ikke noe for det. Nå har jeg ett problem, nemlig at det bare er 2 piller igjen. Det holder ikke til ett måltid en gang. Og jeg skal spise muffins etterpå. Ja, jeg vet, jeg burde ikke, men jeg ser ingen vei utenom. What to do? jeg kan jo kjøpe nye, men.. Jeg vil ikke at noen skal finne ut at jeg tar de, og jeg drar vanligvis ikke på butikken alene. Skal ikke det idag heller, så uno problemo her altså. 

Det største problemet med å ikke spise, og ikke ville at folk skal vite at jeg ikke spiser, er at jeg blir budt mat heletiden. Sånn, å, vi drar å spiser, vil du ha en sånn? Kan vi ikke lage mat? Når man er flere, så kan jo ikke jeg si, nei, jeg vil ikke ha. For da blir det sånn at enten, så får ikke de andre mat heller, eller så blir det spørsmål. "Hvorfor ikke?" "Er du ikke sulten?" Også får man ett forklaringsproblem. 

Idag er det 'spise masse godteri og se på film' dagen, så det kommer til å bli en utfordring. lol. 

Jeg er russ i år. Det vil si, mye festing, og lite klær ofte. Jeg har planer om å gjøre så mange knuter som mulig, men da må jeg gå ned i vekt. Av den enkle grunn at jeg ikke vil vise meg i foreksempel klasserommet i bare undertøy (det er en av knutene..) når fettet mitt henger ut på alle kanter. Det er ikke så veldig god tid igjen vrengefesten er 20 april, altså om 11 dager. Mitt mål er å veie ca 7 kilo mindre. Jeg tviler på at det kommer til å gå, men jeg skal gjøre ett godt forsøk! Det er litt over en halv kilo om dagen. Det er vell egentlig umulig, men det er jo lov å prøve. Jeg har bestemt meg for å blogge her ihvertfall en gang om dagen, for å oppdatere om hvordan det går.  Jeg har egentlig ingen konkret plan enda, det burde jeg kanskje ha. 

 Okei, en liten plan. Jeg skal prøve å følge den. Prøve å jogge hver dag. Kan bli vanskelig, men jeg skal gjøre mitt beste. Kanskje kan jeg stikke innom solstudioet samtidig.  Jeg har også kjøpt noe som kalles karboblokker. Jeg vet ikke om det virker, men jeg har tenkt å prøve. Vurderer også å kjøpe noe som kan gi meg høyere forbrenning. Jeg vurderer egentlig å begynne å gå til skolen også, men jeg har alltid veldig dårlig tid på morningen, og da kommer jeg til å være svett når jeg kommer fram, og det er så lite digg. Så jeg tror jeg dropper akkurat det. 

PS: Hvis noen tilfeldigvis skulle lese det her.. Jeg bruker dette som en dagbok, ikke for å få resten av verden til å lese det. Jeg vet at det er ganske tåpelig iogmed at jeg legger det ut på internett, men hvis jeg lagrer det på pc, eller skriver det ned, så kommer folk å leser det, og jeg trenger å ha ting privat. Å vite at ingen kommer til å vite hvem det er som skriver dette, og at ingen jeg kjenner kommer til å lese det, og vite at det er meg som har skrevet det.

Det er liksom enkelte perioder hvor ingenting virker bra. Hvor alt er så utrolig slitsomt, hvor jeg ikke har lyst til å gjøre noe, og får så sinnsykt mye å gjøre. Jeg har fått stressutslett i trynet. Eller det har vært der i snart 4 uker. Jeg fant ut ordentlig hva det var i går. Det er så mye skole, og så mye som skjer, og som forventes av meg, samtidig som at det er masing over alt, og ting som forventes av meg. I tillegg har jeg folk rundt meg som faktisk får hjelp mot slike ting, og som har det mye værre enn det jeg har, så jeg kan ikke klage til de, og ikke snakke med de om det heller.. Vill jo ikke at de skal få mer å tenke på en de allerede har. 

Jeg er også redd for å snakke med andre, i tilfelle de tror jeg vil ha oppmerksomhet. Men hva vet jeg, kanskje det er akkurat det jeg vil.. 

Det er også to store problemer i livet mitt akkurat nå. Jeg klarer absolutt ikke å sette meg ned med oppgaver, eller sette meg ned å virkelig jobbe med noe. Det er helt umulig. Jeg bare dytter det forran meg til det er helt uungåelig å starte med det, og da utsetter jeg det helst litt til. Dette er ett stort problem for meg, og folk sier liksom, ja, men det er jo bare å sette seg ned å gjøre det. Nei, det er det faktisk ikke, det er så sinnsykt vanskelig at dere aner ikke! Hadde det vært så lett, så hadde det jo ikke vært ett fuckings problem! 
Det andre er at jeg skal søke meg inn på videre utdanning, og fristen går ut snart. Problemet er at jeg ikke aner hva jeg vil, eller hvor jeg vil gå. Jeg vet ikke hva jeg vil med livet mitt, og det freaker meg ut. Jeg blir så sinnsykt stressa, og andre folks mas hjelper ikke akkurat på så veldig heller. Hvorfor må alt være så sinnsykt vanskelig?

Hvorfor er det ingen som forstår meg? Hvorfor er det ingen som prøver å forstå meg? Hvorfor er det ingen som forstår frustrasjonene mine? Eller hvor utslitt jeg er, psykisk..

Jeg vet ikke om jeg holder ut stort lenger. Jeg prøver å tenke på hva jeg skal gjøre for å fikse det, men jeg kommer ikke på noe anna enn å legge meg ned, sove, slappe av og stresse ned i en uke. Men det går ikke.

Samtidig kan jeg jo droppe å sove i natt, gjøre den ferdig (som om at det går..) Gjøre ferdig den andre så mye som mulig på skolen i morra, også skifte dekk eller gjøre noe anna gøy etter skolen, også er jeg ferdig med det. Virker som en enkel plan, bare det at jeg ikke kommer til å klare å bli ferdig, og jeg kommer til å være utslitt i morra, og kommer til å legge meg, og ikke gjøre noe gøy, også jobbe på torsdag og være helt utslitt.

Men jeg prøver å være positiv.. En ting jeg fortsatt får til innimellom. Ca den eneste også. FML 

So far so good

L:  ..... ser gjennomsnittlig 38 ganger i speilet.

>de begynner å snakke om at de ser seg mange flere ganger enn det, blablabla<

Meg: Jeg ser meg ikke så ofte i speilet.. 

M: Pfft, nei, det syns. 

Takk. Ta den ikke eksisterende selvtillitten og fjern den helt fra jordens overflate. 

Jeg føler meg så verdiløs, så stygg, så feit. (((((blod))))))) 

Jeg klarer ikke å se sånn her ut lenger. Jeg må begynne å fikse meg. Begynne å se bra ut til enhver tid. Jeg må begynne å trene, slutte å spise. Jeg må begynne å bry meg. Problemet er at jeg sluttet å bry meg for lenge siden. 

Når man bryr seg, så blir man sårbar. Man trekker til seg ekle og vonde kommentarer. Jeg har lenge hatt en slags mur som har stoppet meg fra å bry meg om sånt. Jeg har ikke brydd meg om de ekle kommentarene som har kommet oppover i skoletiden. Jeg brydde meg ikke om at ingen likte trynet mitt, og at ingen vile ha meg. Jeg sluttet å bry meg om at jeg var stygg. For jeg var jo ikke verdt noe uansett. Jeg begynte å drite i det. Men innerst inne, så er jeg sikker på at alt ble lagra, og kommer til å ligge der, til det ikke klarer mer, og må ut på en ellerannen måte. 

Jeg er redd for å begynne å bry meg igjen. Redd for å føle, redd for å tenke. Redd for mennesker. Redd for hva de tenker. Redd for at andre faktisk skal bry seg. Livredd for at de ikke skal bry seg. Sykelig redd for å være alene. For å måtte gjøre noe alene, gjøre noe feil, gjøre noe som får konsekvenser for meg eller andre. 

Jeg er livredd for å føle på de egentlige følelsene mine. Livredd for at andre enn meg skal se at jeg er svak. Livredd for å være til bry for andre. Jeg vil at andre skal like meg. Jeg vil ikke skille meg ut. Jeg vil skille meg ut. Jeg vil være den eneste. Jeg vil ikke være alene. Jeg vil være en, og ha en mening, og ikke to motsatte meninger. Det begynner å bli ganske slitsomt faktisk. La meg være.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Jeg vet ikke hva jeg selv egentlig tenker. Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg vet ikke om jeg er sånn her, eller om jeg bare faker. Jeg vil egentlig ikke vite det heller. Jeg skulle ønske ting slapp å være så vanskelig! Hvorfor må ting være så vanskelig!

Fy faen, magen min er så jævlig oppblåst. Låra mine er som madrasser. Dobbelthaka.. Fy faen så jævlig støgg du er.

Velkommen til min egentlige verden.

De dagene man ikke vil spise noe, fordi man føler seg så feit, men vet at man må, fordi man skal på jobb og er redd for å drite seg ut på jobb, eller ikke klare å jobbe. Når man er hangover etter gårsdagen, der man fikk i seg itt vell mye alkohol og dritt. 

Når man innser at man har begynt å veie maten man spiser, for å finne ut akkurat hvor mye man får i seg. Når man prøver å velge sunn mat, men at man har er makaroni og ost. 

Når man føler seg som dritt, men alikevell må gjøre seg klar for å sitte i kassa og smile til folk som skal stirre på deg, klage eller kjefte på deg, og snakke så lavt at du må spørre 4 ganger hva de sa. 

# Den følelsen. # Den dagen. 

+ Makaroni 50 g.  175 kcal/ 750 kj

+ h melk  30g.     83,1 kj /19,8kcal

+ Jarlsberg ost 30g.  437,4 kj/ 105,3 kcal

+ Pepsi 6 dl

+ salt

+ kaj p 

- Chilli

- Sitronvann med isbiter

- Jobbe. Gå rundt på jobb osv

Ikke spise mer idag, med mindre det blir middag etter jobb?

Det er så sykt frustrerende, når man prøver å være en god venn, og gjør det beste man kan for å hjelpe, og gjør det man tror er det riktige akkurat på det tidspunktet, også får man bare dritt om det fra andre etterpå. Du skulle gjort det, det er det eneste riktige, du bare ødlegger og gjør alt galt, du skulle ikke gjort sånn, det er feil, du hører ikke på oss.

NEI, FU, det er DERE som ikke hører på MEG! 

Dere var ikke i min situasjon, dere vet ikke hva dere snakker om, og det er ikke så jævlig lett som dere skal ha det til! 
Tror dere det er lett å være i en sånn situasjon? Nei. Tror dere det er gøy? Nei. Tror dere det blir noe bedre ved at dere kjefter og klager over MEG etterpå? Neewsflash; Det gjør IKKE det. 

At dere sitter der å forteller meg at ettersom at det ikke var noe greit det som skjedde igår, og at det ikke var gøy for meg, så skulle jeg bare kasta ''problemet'' ut døra. Dumpa det hjem og ikke tenkt noe mer på det. 

Når mine venner har problemer, eller noe skjer, så er det kanskje en grunn til det? Og det beste å gjøre da er ikke å bli kvitt det.For jeg bryr meg faktisk. Jeg vil faktisk hjelpe vennene mine. Da er det ikke tiden for å være egoistisk. Det er tiden til å være der, gjøre så godt man kan, og heller gjøre så godt man kan med det man har. 

Jeg blir så sinnsykt irritert på folk som står utenfor og bare vet det overfladiske, og prøver å fortellemeg at det jeg gjorde var feil. Altså, veldig klisjeisk men, prøv deg noen timer i mine sko, og lær deg at det faen ikke er så lett som du skal ha det til. 

Takk for meg.

I wanna be this friend;

<3<3<3

Heyo. Jeg har farga tuppene av håret mitt rosa. Heter vell noe sån.. dipp and dye eller noe. Jeg syntes ihvertfal det be dritkult. Må vell fikse det litt til først, men. Nå har jeg nettopp vært ute å gått tur i uværet. Det er serriøst iskaldt ute, og masse ekkel kald snø som blåser omkring. Eneste grunnen til at jeg var ute å gikk var egentlig fordi jeg hadde en avtale. Men mest var det fordi jeg prøver å gå ned i vekt. Komme litt i form. Bi kvitt magefettet og det ekstra på låra. Jeg har faktisk gått ned litt allerede. *stolt* Men vet ikke om det kommer til å vare. Vi får se, håper på det beste her. Og ja, grunnen til at jeg blogger er fordi jeg har skikkelige abstinenser.. Det er slitsomt, jeg bare mååå blogge. Ah.. jaja, nå skal jeg ta pillene mine (hahaha, vitaminer.. ) Også skal jeg skrive litt i en ny kladdebokting jeg har kjøpt, også skal jeg legge meg tenker jeg.